Helse & Livskvalitet

 " Det er normalt å ha krisetanker når vi står i en krise."
"Å oppleve at foreldre,søsken,barn eller partnere ruser seg på alkohol,piller, narkotika eller blir psykisk syke handler om at vi som står nærmest den det gjelder  befinner oss i en krise."

 "Likeså er det normalt å føle sorg når den som står oss nær blir syk. Sjansene er store for at tanker og følelser kan oppleves som belastningsfaktorer når livskrisen vedvarer over tid."

" Å være pårørende er ingen diagnose i seg selv,men vi kan bli syke av fysiske/ psykiske belastningsfaktorer som følger i kjølevannet  av å være det."

 Her vil jeg vise til  div undersøkelser, forskning og artikler i media når det gjelder helse og livskvalitet hos pårørende innen rus og psykiske lidelser.

 Mine intensjoner med å trekke frem ulike undersøkelser er å normalisere belastinger som følger i kjølevannet og at flest mulig skal bli klar over de mange fellesstrekk vi har. 

Det er flere grunner til at det er viktig å synliggjøre hvilke faktorer som er av fysiske /psykiske belastning. 
For det første påvirker de helsen vår i negativ rettning og gir oss nedsatt livskvalitet og for det andre så mener jeg at det er på tide å sette helse og livskvalitet på dagsorden,med en intensjon om bedring hos hver enkelt av oss som er pårørende.

 Jeg velger å tro på at vi sammen kan jage tabu/skam og fortielse på dør og heller ønske aksept ,styrke kunnskap og åpenhet velkommen inn i våre hjerter ,omgivelser , helsevesen, kommuner,storting og samfunnet forøvrig.

 Til enhver tid er det 1.6 millioer pårørende her til lands og  av disse er det 900 000 som er det overfor mennesker med moderate til alvorlige psykiske lidelser.  Herav er det ca 15 000 barn /unge som er pårørende  til foreldre som er i behandling for psykiske lidelser.

Så langt jeg kan se foreligger det ingen eksakte tall når det gjelder pårørende til rusmisbrukere.
Jeg vet bare at det er mange  som kommer inn under dobbeltdiagnoser rus og psykiske lidelser.

 Hvis "vi sammen" stod opp,tok bladet fra munnen og synligjorde våre behov,så ville det blitt et  særdeles langt fakkeltog...
Vi er så mange,men likevel så "usynlig"  i samfunnet, alt for mange av oss lider i stillhet fremfor å kjempe mot  fordommer,til det har  de færreste krefter. 

"Enmannskamper" mot systemet fører som regel lite godt med seg,vi trenger å stå sammen,side om side og fortelle verden hvordan det kjennes ut å være mamma.pappa,søster,bror,datter,sønn  eller partner av mennesker som er rusavhengige/sitter i fengsel /  har en psykisk lidelse.

"Sammen kan vi" utgjøre en forskjell når det gjelder vår helse og livskvalitet. - Oppfordrer deg som leser av bloggen å fortelle din story, send meg en mail,så publiserer jeg den her på bloggen. Det er helt ok om du vil være anonym, det bestemmer du selv.

Undersøkelser / Forskning

Jeg har funnet frem til noen undersøkelser / forskning når det gjelder helse og livskvalitet. Likevel sitter jeg med et inntrykk av at dette er forsåvidt "en upløyd mark" - sagt med andre ord, så kan det med fordel vies mere tid og penger til kartlegging for å dokumentere vår helse. Jeg har funnet litt og det gjengir jeg nedenfor.

For første gang har FFP( Foreningen for fangers pårørende ) dokumentasjon  som belyser  hvilke belastningsfaktorer  som er vanlig for de som er pårørende til noen som sitter i fengsel. 
Jeg ble så glad når jeg kom over denne fordi det er så viktig å få belyst  belastninger  fra ulike perspektiver.Refererer her til det som ble lagt frem av Hanne L. Hamsund 21.08.2007

"De skjulte straffede" -  En undersøkelse når det gjelder konsekvenser og helseplager hos pårørende av innsatte.

• Dramatisk endring i livssituasjon
• Tap /Savn/Sorg/Skam/Skyldfølelse
• Redusert sosial deltakelse 
• Maktesløs /avmakt
• Fortrenging
• Dårligere økonomi

Mange voksne pårørende opplever å bli syke / får dårligere helse av de belastningsfaktorer som følger i kjølevannet  av å være pårørende til den som sitter i fengsel. For de  som har sine ektefeller i fengsel får det store økonomiske konsekvenser, da den enes inntekt faller bort under soning. Pårørende får ingen kompensjon gjennom å få alenforsørger tilegg gjennom trygdeloven.

5000 Barn opplever å ha en av foreldrene i fengsel i løpet av ett år og belastnings faktorer som går igjen hos barn er :

• Smerter i mave/hode / nakke
•  Søvnproblemer
• Redusert matlyst
• Konsentrasjonsproblemer
• Redsel / Angst
• Vegring mot å være alene

 Mine  umiddelbare tanker er at det er mange som er trippel pårørende gjennom at mennesker er rusavhengige,har psykiske lidelser og går inn og ut av fengsel. Ikke uventet så har vi alle endel felles belastningsfaktorer. Jeg har også hentet informasjon i fra det psykiske feltet og her er det jeg fant derfra:


Belastningsfaktorer hos pårørende til mennesker med moderat til alvorlig psykiske lidelser er i følge Psykisk Helsevern:

1. Angst
2. Depresjon
3. Skam
4. Isolasjon

Ca 15.000 barn er pårørende av psykisk syke foreldre under behandling.


Det skal foreligge en tiltaksplan for pårørende til mennesker med psykiske lidelser.(IS -1349)men denne kom ikke frem av uvisse årsaker,når jeg søkte på linken. Derfor velger jeg å la den stå som den gjør så får heller de som føler for det sette seg inn i innnholdet på egen hånd.

 Høgskolen i Hedmark med flere aktører har i sine prosjekter i paralellsesjoner belyst at forskning har vist at det har stor innvirkning på helse og livssituasjon å være pårørende til personer med alvorlige psykiske lidelser.

* Dårligere helse enn øvrige befolkning
* Større byrde for kvinner enn for menn
* Lavere byrde for de som hadde noen å dele omsorgen med
* Økonomiske byrder pga hyppig telefonkontakt med pasienter

Høgskolen i Hedmark m.fl / Prosjekter i paralellsesjoner trekker følgende konklusjon : 
Pårørende til personer med alvorlige psykiske lidelser har behov for hjelp og støtte fra helsetjenestene for å håndtere sin situasjon og forebygge egne helseproblemer.

På min kartleggingsrunde på internett kom jeg også over undersøkelser som er gjort i regi Borgestadklinikken  og her følger utdrag fra denne: 


Belastningsfaktorer hos pårørende til mennesker med rusmiddelavhengighet
Undersøkelse / Forskning ved Borgestadklinikken i periodene 1878 - 91 og 1994 - 97

 I denne undersøkelsen deltok 273 pårørende og det var en overvekt  av kvinner.  230 kvinner og 43 menn i alderen 21 -72 år,med en gjennomsnittalder på 38 år.
Ca 80 % var pårørende til alkoholikere og i mange tilfeller til blandingsmisbruk. De øvrige var pårørende til stoffmisbrukere
Materialet i fra denne selektive undersøkelsen, er for tynt til å si at resultatet er gjeldende for pårørende utover de aktuelle. Det er behov for mere forskning hva angår  helsen til pårørende. ( Egil Nordlie )

Jeg velger likevel å ta med noe av resultatet fra denne undersøkelsen, da jeg ser at mange vil kjenne seg igjen til tross for at undersøkelsen både er relativt gammel og materialet er noe tynt i følge Nordlie 

Sitat (Egil Nordlie )
" For hver alkoholmisbruker er det i gjennom snitt minst tre personer som sliter med reaksjoner og symptomer direkte knyttet til alkoholmisbrukerens adferd og problem. Barn blir sterkt berørt av foreldrenes alkoholbruk"

I følge Egil Nordlie  viser undersøkelsen at  vanlige symptomer hos pårørende av alkoholikere er bl.a:

 Relasjonelle problemer
Identitetskonflikter
Lav selvfølelse
Vansker med å sette ord på følelser
Undertrykking av glede og sorg
Avmakt overfor omgivelser og overdreven forståelse overfor andre
Skyld / skamfølelse 

Ifølge Nordlie får noen av de større barna( tenåringer ) og voksne (barn av) etterhvert psykiske forstyrrelser som:

Apati,
Depresjonsperioder,
Angst,spiseforstyrrelser
Suiciadal tanker og / forsøk

Partnere kan etterhvert få psykiske og psykosomatiske reaksjoner som knyttes opp til adferd,krenkelser,trusler og vold de er blitt utsatt for ifra alkoholikerens side.

Nordlie understreker at psykiske reaksjoner kan vedvare eller oppstå mange år etter at  barn / partnere har kommet ut av den pressede livssituasjonen 

Alkoholmisbrukerens  nærmeste familie blir ofte utsatt for et stort og vedvarende press hvor det kan være viktig å bevare fasaden eller familie medlemmer kan bli truet til ikke å fortelle hva som skjer. For mange virker livssituasjonen fullstendig låst. Dette gjelder i følge Nordlie alle kategorier pårørende,men verst er situasjonen for barna.

Barna som lever i familier med alkoholmisbruk opplever i følge Nordlie:

Brutte løfter

Uforutsigbarhet

Betydelig skamfølelse,spesielt overfor venner

Vold,trusler om vold/verbal trakassering mot barnet eller andre i familien

Overtakelse av ansvar og oppgaver i hjemmet som overskrider det barnet bør ivareta.

Isolasjon og taushet,både innad i familien og utad.

Lojalitetsforvirring

Frykt for tap av foreldre ved død oa.

Store og usagte forventninger om å ta hensyn til foreldrenes dagsform

Barna opplever at det er umulig å hente hjelp utenfra både fordi de ikke vet at det finnes et hjelpeapparat eller pga de ikke våger å oppsøke det.

De blir i følge Nordlie værende i en situasjon med konstant psykisk press. Seksuelle overgrep kan også forekomme.

Av frykt for at situasjonen skal forverres blir gjerne hendelsene lagret uten bearbeidelse.

 Hos barn fra hjem med alkoholproblemer kan en også på andre arena enn i hjemmet observere følgende:

Konsentrasjonsproblemer

Skoleskulk

Mestringsproblemer

Adfersavvik

Rastløshet

Tretthet

Søvnproblem

Angst

Spisevegring 

Emosjonelle faktorer spiller i følge Nordlie en stor rolle ved magesmerter hos barn og kan være årsaken til magesmerter hos barn i 60 -70 % av tilfellene. I mange tilfeller bedrer symptomene seg i voksen alder men kommer tilbake dersom opplevelser og utrygghet fra barndommen repeteres eller imiteres pga rusmiddelbrukende partner.

Det mest fremtredende symptomet hos alle i undersøkelsene ( partnere,voksne barn,foreldre og voksne barn og partnere ) er i følge Nordlie Muskel og skjelettsymptomer. Hele 96 % hadde dette symptomet som Nordlie beskriver som normalt hva angår symptomer hos pårørende i de aktuelle undersøkelsene.

For min del var det en bekreftelse av oppfattelse å se at muskel og skjelettsymptomer er den mest vanlige plagen hos pårørende uavhengig om en er foreldre,voksne barn eller partnere. 

Pårørende av rusavhengige,innsatte eller mennesker med psykiske bærer mange av de samme belastningsfaktorene, nettopp pga av at vi står i en kontinuerlig krise,år etter år.

Hvis du kjenner til andre undersøkelser enn de nevnte og ønsker at jeg skal legge de ut her på bloggen så send meg en mail: sammenkanvi2@gmail.com.