Mestring / Håndtering omsatt i praksis vil for meg handle om
..... Det mentale og følelsesmessige aspektet av det å være pårørende
..... Å ha klare og entydige grenser.
..... Å distansere meg fra den rusavhengige / den med psykiske lidelser
...... At jeg daglig praktiserer det å sortere bort uhensiktsmessige tanker i mitt eget hode
.......At jeg lytter til signaler fra kroppen og tar mine egne behov på alvor
..... Å ha klare og entydige grenser.
..... Å distansere meg fra den rusavhengige / den med psykiske lidelser
...... At jeg daglig praktiserer det å sortere bort uhensiktsmessige tanker i mitt eget hode
.......At jeg lytter til signaler fra kroppen og tar mine egne behov på alvor
.... At jeg tar vare på og har det bra med meg selv og andre til tross for at jeg er pårørende
...... Opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer,
...... Visshet og følelse av å ha kontroll over eget liv.
Det å mestre / håndtere det å være en pårørende er en prosess som er både krevende og som ikke er gjort over natten.... Bare tenk på alle årene vi har vært pårørende, operasjon meg selv er ikke gjort på 1.2.3 Men gjennom å sette meg selv på dagsordenen og ta et valg om at det nå er min tur,så setter jeg igang en endringsprosess som vil gi positive resultater for min del over tid.
Før jeg deler med deg hva jeg gjør for å mestre / håndtere situasjonen som pårørende,så vil jeg først dvele litt ved pårørendeperspektivet slik jeg ser det....
Å være pårørende - En følelsesmessig berg og dalbane
"Å være pårørende pleier jeg å sidestille med å være i en følelsesmessig berg og dalbane,24 t i døgnet,7 dager i uken....4 uker i måneden og 52 uker i året...."
"Dalene er dype og oppturene så kortvarige...... Innimellom går alt i svart før jeg på ny går ned i de dypeste daler,så en ny opptur før det atter en gang leder meg ned i de dype daler.
"Svingene er krappe,det kjennes ut som jeg faller ut hver eneste gang..."
"Farten er så høy at jeg rekker ikke å tenke ut en tanke før en ny sving melder seg og da har jeg mer enn nok med å klamre meg fast i vognen og håpe på at jeg kommer helskinnet gjennom denne runden også."
Jeg vet at det er flere enn meg som " sitter i en vogn" og klamrer seg fast i den følelsesmessige berg og dalbanen som jeg finner så beskrivende for det å være pårørende ....
Langt inn i mitt voksne liv brukte jeg all min energi på å klamre meg fast i min følelsesmessige berg og dalbane,ikke fordi jeg hadde lyst til å ha det slik,men fordi jeg ikke visste noen annen måte å håndtere situasjonen på enn å henge på så godt jeg kunne...
Når jeg ser tilbake på alle årene jeg klamret meg fast i den følelsesmessige berg og dalbanen så kan jeg idag se at det var mitt tankemønster og mine egne følelser som bidro til at jeg ikke så annen utvei enn å klamre meg fast.
Alle tankene dreide seg om de jeg er pårørende til, hva de gjorde eller ikke gjorde,rusa eller ikke rusa,om de var i godt humør eller i dårlig humør,hjemme eller borte,om de hadde det bra eller dårlig,om de var trygg eller utrygg,sint eller glad. osv
Fokuset var 100% var på de jeg er pårørende til og hvordan jeg skulle kunne hjelpe dem til å endre sine liv.... For å bli friske og rusfrie....
Uhensiktsmessige tanker og en dysfunksjonell adferd / handling fra min side gjorde meg til en medavhengig og for å bryte ut av det uheldige mønsteret innså jeg at jeg var nødt til å ta for meg egne tanker,følelser og handlinger og gjøre et valg om en endringsprosess for min egen del.
Min fasinasjon av tanker/tankemøster/handlinger ledet meg etterhvert til en modell som kalles Nevrlolingvistisk Programmering som forkortes med NLP.
I denne modellen finnes ulike metoder som har vært / er super bra for min del og alle som har lyst å kvitte seg med et uhensiktsmessig tankemønster til fordel for ett mere hensiktsmessig.
Det sies at" ønsker du en endring så må denne skje i deg selv,du kan ikke endre andre" Denne sannheten har jeg jo hørt mange ganger,men du verden hvor jeg har lukket mine ører i alle disse årene.
Det første jeg stod overfor var erkjennelse ifht denne sannhet,jeg kan ikke endre andre mennesker. Det hjelper ikke hvor mye jeg enn ønsker det,det lar seg ikke gjøre. Det er en sannhet jeg velger å minne meg om hver dag.
Og deretter et valg : ønsker jeg en endring i livet mitt ?
Det sies at" ønsker du en endring så må denne skje i deg selv,du kan ikke endre andre" Denne sannheten har jeg jo hørt mange ganger,men du verden hvor jeg har lukket mine ører i alle disse årene.
Det første jeg stod overfor var erkjennelse ifht denne sannhet,jeg kan ikke endre andre mennesker. Det hjelper ikke hvor mye jeg enn ønsker det,det lar seg ikke gjøre. Det er en sannhet jeg velger å minne meg om hver dag.
Og deretter et valg : ønsker jeg en endring i livet mitt ?
Jeg er overbevisst at den jobben jeg har gjort ifht eget tankemønsteret er en direkte årsak til at jeg idag håndterer det å være pårørende mye bedre enn tidligere.
For de av dere som tenker at dette har vært en enkel prosess,så kan jeg fortelle at det har det ikke vært.
Det har vært arbeidssomt og det er ingenting som har kommet av seg selv.
Jeg har øvd,øvd,øvd og snublet mange ganger. Men alt strevet har vært verd det. Jeg velger å bruke verktøyene for resten av mitt liv fordi de hjelper meg til å fortsette å holde fokuset på meg selv og at jeg lever det livet jeg ønsker for min del.
Jeg har øvd,øvd,øvd og snublet mange ganger. Men alt strevet har vært verd det. Jeg velger å bruke verktøyene for resten av mitt liv fordi de hjelper meg til å fortsette å holde fokuset på meg selv og at jeg lever det livet jeg ønsker for min del.
Steg på veien for å mestre / håndtere...
Se for deg et garderobeskap som du har oppbevart klær fra barnsben av frem til idag. Ettersom du ble eldre fikk du andre klær og disse la du også i garderobeskapet. Gjennom livet har du dyttet mer og mer klær inni det og det å ta en opprydding har bare streifet gjennom hodet,for så å fordufte i neste sekund.
Du vet med deg selv at det ligger klær der inne som du ikke lengre bruker,men de ligger nå der. Se for deg at du nå står fremfor garderobeskapet og at du legger merke til at den ene skapdøren ikke går helt igjen fordi det er så fullt av klær inni skapet. I det du åpner skapdøren ramler de nyeste klærne mot deg,rett og slett fordi det er overfylt i garderobeskapet ditt. Forestill deg at du tar ut alle klærne ifra skapet og legger disse utover golvet og at du på den måten gir deg en oversikt over hva du har av klær.
Forestill deg nå at du tar opp et plagg og at du kan huske at dette var noe du brukte i barneskolen,still deg så følgende spørsmål: Er det hensiktsmessig for meg å fortsette å ta vare på dette plagget ? Kommer jeg til å bruke det igjen? Når brukte jeg det sist ? Hvis svaret er nei ifht ett av spørsmålene legges plagget i uhensiktsmessig-posen og hvis svaret er ja legges plagget til siden. Nå er du i gang med å sortere klærne. Noen klær fremkaller sterkere minner enn andre,prøv å legge merke til hvilke følelser disse plaggene vekker hos deg. Du finner et ark og notere ned følelsene som vekkes paralelt med at du sortere klærne dine. Langt om lenge har du gått igjennom alle klærne i skapet ditt og du ser at veldig mange plagg er havnet i nei-poser. Disse bærer du ut av huset før du returnerer til de plaggene du har igjen. Du tar et overblikk over de klærne du ønsker å beholde og nå legger du disse tilbake i skapet. Det første du legger merke til er at nå er det for det første god plass for klær i skapet og for det andre har du full oversikt over hvilke klær du har. Nå er det heller ikke noe problem å få plass til nye plagg som du kommer til å tilegne deg i fremtiden,du har rikelig med plass i garderobeskapet. Fra nå av tar du jevnlig en rydderunde i garderobeskapet og tar unna klær som er uhensiktsmessige og på denne måten har du til enhver tid full oversikt over innholdet i garderobeskapet ditt.
Nå vil jeg at du bytter ut ordet garderobeskap/ skap med hjerne, likeledes byttes ordet klær/ plagg ut med tanker. Ordet innhold byttes ut med tankemønster. Ordet skapdør byttes ut med munn
Hensiktsmessige tanker er:
- Rasjonelle
- Positive
- Løsningsorienterte
- Gagner oss
- I nåtid
- Strukturerte
- Målrettet
- Oppbyggende
- Helsebringende
Uhensiktsmessige tanker er:
- Irrasjonelle
- Negative
- Problemorienterte
- Til ingen nytte
- I fortid
- Ustrukturerte
- Villedende
- Nedbrytende
- Sykdomsbringende
En annen metode som har stor betydning for min del ifht å håndtere situasjonen som pårørende er avslappingsteknikker i form av NLP meditasjon.....
NLP Meditasjon består av:
Å fokusere på pusten,slippe spenninger fra topp til tå ved å ta for deg et og et område og si til deg selv "jeg slipper spenninger i hodet,pannen,kjeven osv samtidig som du puster i jevne drag" Etter ca 20 min er jeg i fullstedig meditare/ avslappet tilstand. - En tilstand som er nydelig å være i og som forskning viser er mye mere kvalitativ enn en natts søvn.
Jeg bruker også teknikker innen selvhypnose for å arbeide med mitt ubevisste tankemønster.
Å skifte fokus.
En tredje metode som fungerer for meg ifht å mestre / håndtere er å skifte fokus. Jeg har skapt meg rom til å holde på med kreative aktiviteter fordi jeg kjenner at det er terapi for min del.
Jeg bruker også naturen så ofte jeg kan,mest på sommeren, Da snører jeg min sekk,henter frem fiskestenger,svartkjel,sekk og drar avgårde for å være i pakt med naturen ut i de små timer.
De siste to årene er utfarten i naturen blitt sterkt begrenset pga lengre perioder med sykdom, men jeg jobber for at jeg skal klare å gjennoppta den aktiviteten til sommeren igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar